Som samfunnsgeograf med barns geografier som spesialitet har barns bevegelsesrom alltid fascinert meg. Jeg har tidligere studert barns bevegelsesrom ut i fra tanken om at barn marginaliseres i den fysiske verden vi voksne er ansvarlige for å utforme.

Det er nesten komisk å se hvordan vi kopierer den fysiske verden inn i den digitale. Også her bygger vi semioffentlige steder og geografier som ekskluderer barn. Man kunne spørre hvorfor og hvordan, og ment mye om det. Men jeg har lyst til å høre fra barna. Hvor beveger de seg på nett? Og i hvilken grad føler de at de beveger seg inn på voksnes territorier?

Har du barn? Vil du sette av litt tid til å tenke igjennom hvor barna dine beveger seg på nett? Kan du se om det er forskjell på hverdag, helg og ferie? Bruker de noen steder som er kun for dem? Bruker de nettsteder som er mest for voksne? Når? Hvilke? Alle tanker ønskes. Nevn alt fra spill til skolens læringsplattform. Svar gjerne, gjerne i samråd med barna selv!

Et bærende prinsipp i barns geografier, er at barn på en eller annen måte skal integreres inn i de fysiske strukturene produsert og reprodusert for voksne kropper. I stor grad skjer denne integreringen fysisk, ved at de små kroppene vokser seg store.

Men nyanser trer frem når man tar utgangspunkt i to begreper: Monomorfe og polymorfe rom.

Polymorfiske rom betegner rom som tjener voksnes bruk. Likevel gir dette rommet mulighet for en underordnet alternativ bruk. Et eksempel er låver på bondegårder som barn bruker til å leke i. I byer har byggeplasser representert samme fenomen. Derav “Ikke lov å leke her” skilt.

Monomorfiske rom innebærer en eksklusiv dominant bruk og konfigurasjon av og for voksne. Her har ikke barn mulighet til å omdefinere rommet til sitt eget bruk. Eksempler på monomorfiske rom er veier, intensive jordbruksarealer og hager som er så velholdte at barn ikke får ferdes der.

Ser vi monomorfe og polymorfe rom som konfigurasjoner i kontinuerlig prosess, har man snudd oppmerksomheten mot det som virkelig gir verdifull innsikt i hvordan bevegelsesrom endres over tid. Et eksempel er voksne som kan huske
tilbake til at de som små kunne leke i spesifikke gater. På grunn av økt intensitet i den dominante bruken, trafikken, er rommet, eller gatene, reprodusert i sterkere og sterkere grad som monomorfiske.

Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å studere dette nærmere, men nå fokusert på den digitale verden. Og derfor lurte jeg på om jeg kunne få litt hjelp av dere foreldre på Twitter og rundt omkring til å gi meg litt input om hvordan deres barn bruker internett. Alle tanker og observasjoner er velkomne.

Tweet