Istedet skal jeg fortelle om denne morningen. Fordi det er så lett å glemme alle disse vakre stundene og de fine samtalene.

I går var Tora med minstemann hjem. De er bestevenner, har savnet hverandre hele sommeren og er helt uadskillelige nå. Det er bare det at på søndag reiser Tora til Houston og skal være der i to måneder.

I dag tidlig spaserte jeg og minstemann gjennom gatene som badet i sol og fire-åringen var så nydelig og glad.

Minstemann: Mamma, Tora var så fin i går.
Mamman: Ja, det var hun virkelig.
Minstemann: Jeg er sikker på at hun er fin i dag også.
Mamman: Fin og god.
Minstemann: Jeg vil at hun skal være hos meg for alltid. Kan hun være med meg hjem hver dag neste uke?
Mamman: Du vet det at på søndag så reiser Tora til Houston og da skal hun være der i to måneder. Det er 60 dager. Imens skal vi gjøre dagene ekstra morsomme. Enda finere enn før, så tiden går kjempefort. Avtale?
Minstemann: Avtale. Jeg håper hun skriver brev til meg. Den avtalen har jeg faktisk laget helt selv. Så derfor håper jeg ideen vil funke.
Mamman: Det kommer den garantert til å gjøre.

Kvinnen i boken nevner aldri navnet sitt, og etter som årene går, har det mistet sin betydning. Siden ingen igjen vil ha bruk for det – glemmer hun det selv.

Post-apokalypse

En middelaldrene kvinne befinner seg på en jakthytte i Østerrike. Sammen med søsterens familie som hun har et distansert forhold til. En morgen våkner hun alene, uten at vertskapet har kommet tilbake fra kroen kvelden i forveien. Dette får hun ikke til å stemme. De ville aldri latt henne sove alene i jakthytten.

Hun begynner å gå mot landsbyen, men slår seg på en usynlig vegg som hun ikke klarer å ødelegge, ikke kommer igjennom og ikke kommer rundt.

Alt ser pent og rolig ut på andre siden. Hun får øye på en mann som sitter bøyd over brønnen, med vann ennå i hendene, midt i morgenvasken. Han sitter helt stille. Alt på andre siden er som fryst, forsteinet, dødt.

Neste bok jeg skal lese er The Road. Har du tips til noen gode robinsonader?

Violent as these storms were, the sky was clear the next morning, and the mists billowed only in the valley. The meadow seemed to be floating along on the clouds, a green and damply gleaming ship on the white foaming waves of a turbulent ocean. And the sea subsided slowly, and the tips of the spruces rose from it wet and fresh.

I had waited much too often and much too long for people or events which had never turned up, or which had turned up so late that they had ceased to mean anything to me.

Veggen, Marlen Haushofer.

Kristins favorittskikkelse er også veldig kul!

Dagens tegneoppgave er å tegne sin beste venn. Men jeg har jo ingen beste venn. Jeg er jo et flokkdyr :(

August 30, 2011 3:49 pm via webReplyRetweetFavorite

@kvinnekongen

kvinnekongen

@kvinnekongen tegn flokken da ;)

August 30, 2011 3:50 pm via webReplyRetweetFavorite

@vaarloek

hanne gideonsen

Det var det jeg hadde tenkt til. Hadde det ikke vært for en ting: Nettopp i dag dukket det opp en tjeneste på Facebook, som kunne fortelle meg hvem som er min beste venn! Saken ble enkel. Jeg har tegnet min gode bestevenn @emgid.

Bilen er mitt favorittsted. Det er litt hjemme, men alltid borte. En boble.

Heldigvis fikk jeg hjelp fra Twitter:

Lurer på hva som er yndlingsretten min. Må jo være noe kongelig.

August 28, 2011 6:44 pm via HootSuiteReplyRetweetFavorite

@kvinnekongen

kvinnekongen

@kvinnekongen Kongekrabbe! @emgid @annebitsch

August 28, 2011 7:07 pm via webReplyRetweetFavorite

@Iskwew

Iskwew

Kamsjatkakrabbe? :-) RT @kvinnekongen: Lurer på hva som er yndlingsretten min. Må jo være noe kongelig.

August 28, 2011 7:57 pm via HootSuiteReplyRetweetFavorite

@siwadiwa

Siw Paulsen

Kongekrabbe har jeg ikke smakt. Så jeg måtte google litt og da snublet jeg over en blogg som handler om tre askergutter som har sagt opp kontorjobbene sine for å bli fiskere nordpå. Jeg elsker dem. Fiskere som har “snasent” og “wup, wup!” i vokabularet passer perfekt inn i min verden med høykonsum av apokalypser og Robinsonader (Det er helt naturlig når føderasjoner kollapser i gjeld og finanskriser tikker inn som påloggingsproblemer til Altinn). Jeg anbefaler den bloggen. Les Krabbedonna.

M/S Donna er dagens kvinnekonge!

Der fant jeg også inspirasjon til dagens tegning fra Kvinnekongen:

Kongekrabben Krabbedonna!

Dag 2: Tegn yndlingsdyret.

Jeg tegnet en løvinne.  En martyrløvinne som er stuck i korrupte og kriminelle Babylon. Hun terget på seg mektige folk ved å si at det ikke var Løven, men faktisk hun, løvinnen, som var kongen (og Messias) og at hun skulle ta alle gode folk med til Sion. Der de kunne dra på loffen og leve uten tjas og mas.

Men det gikk ikke så bra.

Pusekatten til Kristin ville aldri funnet på noe sånnt.

Ingen som blir med på http://ow.ly/6cUNp ? @kekkakokkers du da? #tegning #illustrasjon

August 25, 2011 9:10 pm via HootSuiteReplyRetweetFavorite

@kvinnekongen

kvinnekongen

@kvinnekongen jo, det blir vi med på! Tegnetrening er bra.

August 25, 2011 10:32 pm via HootSuiteReplyRetweetFavorite

@kekkakokkers

Kristin Kokkersvold

Dag 1 Tegne seg selv dagen

Det var dag 1:)

Sjekk ut hva @kekkakokkers gjorde!

Dag 1 av tegne og illustrasjonsmaraton er klart @kvinnekongen http://t.co/La7jFDg

August 26, 2011 8:48 pm via webReplyRetweetFavorite

@kekkakokkers

Kristin Kokkersvold

Det er nesten komisk å se hvordan vi kopierer den fysiske verden inn i den digitale. Også her bygger vi semioffentlige steder og geografier som ekskluderer barn. Man kunne spørre hvorfor og hvordan, og ment mye om det. Men jeg har lyst til å høre fra barna. Hvor beveger de seg på nett? Og i hvilken grad føler de at de beveger seg inn på voksnes territorier?

Har du barn? Vil du sette av litt tid til å tenke igjennom hvor barna dine beveger seg på nett? Kan du se om det er forskjell på hverdag, helg og ferie? Bruker de noen steder som er kun for dem? Bruker de nettsteder som er mest for voksne? Når? Hvilke? Alle tanker ønskes. Nevn alt fra spill til skolens læringsplattform. Svar gjerne, gjerne i samråd med barna selv!

Et bærende prinsipp i barns geografier, er at barn på en eller annen måte skal integreres inn i de fysiske strukturene produsert og reprodusert for voksne kropper. I stor grad skjer denne integreringen fysisk, ved at de små kroppene vokser seg store.

Men nyanser trer frem når man tar utgangspunkt i to begreper: Monomorfe og polymorfe rom.

Polymorfiske rom betegner rom som tjener voksnes bruk. Likevel gir dette rommet mulighet for en underordnet alternativ bruk. Et eksempel er låver på bondegårder som barn bruker til å leke i. I byer har byggeplasser representert samme fenomen. Derav “Ikke lov å leke her” skilt.

Monomorfiske rom innebærer en eksklusiv dominant bruk og konfigurasjon av og for voksne. Her har ikke barn mulighet til å omdefinere rommet til sitt eget bruk. Eksempler på monomorfiske rom er veier, intensive jordbruksarealer og hager som er så velholdte at barn ikke får ferdes der.

Ser vi monomorfe og polymorfe rom som konfigurasjoner i kontinuerlig prosess, har man snudd oppmerksomheten mot det som virkelig gir verdifull innsikt i hvordan bevegelsesrom endres over tid. Et eksempel er voksne som kan huske
tilbake til at de som små kunne leke i spesifikke gater. På grunn av økt intensitet i den dominante bruken, trafikken, er rommet, eller gatene, reprodusert i sterkere og sterkere grad som monomorfiske.

Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å studere dette nærmere, men nå fokusert på den digitale verden. Og derfor lurte jeg på om jeg kunne få litt hjelp av dere foreldre på Twitter og rundt omkring til å gi meg litt input om hvordan deres barn bruker internett. Alle tanker og observasjoner er velkomne.

]]> http://www.kvinnekonger.no/2011/06/barn-pa-nett/feed/ 0