Jean Grae

Er du en av dem som fortsatt idag kan finne på å fornærme dine omgivelser ved å rakke ned på female rappers? Det er mange kule damer som kan spytte. Mine favoritter er Apani B Fly, T-Love, Mystic, Roxanne Shanté, Bahamadia, Medusa, Lady Luck, MC Lyte, Mecca the Ladybug. Kanskje har jeg glemt noen, men alle disse skal opp på min tavle som kvinnekonger med tiden. En må jeg ut med med det samme.

Jeg innrømmer at jeg gikk med baggy camobukser og hvite stiletter i tilnærmet et år etter at jeg så dette bildet i 2004. OK, ikke så lenge. Men jeg dro det litt langt. Jean Grae er datter av min favoritt jazzist (jepp, jeg har en) Ibrahim Abdul. Introdusert for meg av en eks som smykket seg med sine jazzkunnskaper på samme måte som andre ville smykket seg med Prada. Jean Grae har vært rundt omkring en stund. Tidligere gikk hun under navnet What? What? og gjestet blandt annet hos The Roots i tillegg til å gjøre en veldig bra figur på Ninja Tunes sammen med Herbalizer. Hun skiller seg fra sine kvinnelige medrappere ved at hun konsekvent utforsker sin rolle som kvinne i samtiden ut i fra hennes eget ståsted, selvfølgelig. Shes keepin’ it real, for real. Jean Grae vrir seg ikke unna ubehagelige temaer for å si det sånn. Incest, abort, voldtekt og jenters tilkortkommenhet når det gjelder å forhandle sin egen seksualitet kan skremme vannet av den mest hardnakka gangsterrapper. Noen ganger blir det rett og slett kleint. Men det har vi plass til.

Don’t Rush me, This Week. (2004)

Take me. 12″ (2003) “Take me” er et klassisk sample fra ingen ringere enn Lyn Collins.