Orgasmens Hallelujah

Sensualitet er ikke en mer kvinnelig attributt, enn en mannlig. Man kan være osende av sensualitet både som mann og som kvinne. Det er likevel plausibelt å foreslå at flere kvinner trakter etter en sensuell utstråling. En kvinne gjør større plass til sin sensualitet, enn en mann gjør. Men skiller mannlig sensualitet seg fra kvinnelig på noe vis? Er kvinnelig sensualitet sårbar, uavsluttet, lengtende og søkende? Er mannlig sensualitet omsluttende, tangerende, kontrollert og forutsigbar?

Hvordan kan K. D. Lang, en kvinne, tilsynelatende leke seg med mannlig sensualitet slik hun gjør når hun synger Hallelujah? Min far gjentok et par ganger for meg at det eneste en kvinne aldri kunne gjøre var å synge Cohens sanger. Min teori er at Cohens prosjekt er å kommunisere bildet av den sensuelle mannen som uttrykker sin lengsel etter kvinnen. Cohen synger om sin søken og beundring av det essensielle ved kvinnen og det estetiske ved kvinnen. Samtidig kommuniserer han at bildet av ‘mannen og kvinnen’ er et bilde som er revet i stykker av historiens gang. Jeg forstår det også slik at Cohen ønsker seg en forsonelse med kvinnen. Han lukker ikke øynene for kjønnssystemets hendelsesforløp, men kommuniserer et kjærlig forhold til kvinnen som en sensuell martyr. Med sangen Hallelujah setter Cohen orgasmen inn i en religiøs kontekst. Konteksten er ren, sannferdig, krydret med tapte illusjoner. At en kvinne vanskelig kan klare å formidle disse følelsene fra denne synsvinkelen, kan jeg være tilbøyelig til å si meg enig i. Men om en kvinne skal synge troverdig om lengselen etter kvinnen, forsoning med den sensuelle og kampklare martyren, og samtidig mane fram den stereotypiske kvinnelige skjønnhet. (pust) Så må det være K.D. Lang.