Dette er min elskede favoritt. Den som sier hvem dette er og gir den beste forklaringen på hvorfor han er fantastisk vinner et Scrabble. Frakt på meg.
Pause!
Jeg holder på med et 30-dagers tegnemaraton. En tegning hver dag. Og i går var yndlingsoppgaven. Tegn din favorittbokstav. Men disse dagene er så hektiske at det går ikke. Det er en oppgave man ikke kan haste igjennom. Jeg må ha en dags pause og kose meg med denne i helga!
Istedet skal jeg fortelle om denne morningen. Fordi det er så lett å glemme alle disse vakre stundene og de fine samtalene.
I går var Tora med minstemann hjem. De er bestevenner, har savnet hverandre hele sommeren og er helt uadskillelige nå. Det er bare det at på søndag reiser Tora til Houston og skal være der i to måneder.
I dag tidlig spaserte jeg og minstemann gjennom gatene som badet i sol og fire-åringen var så nydelig og glad.
Minstemann: Mamma, Tora var så fin i går.
Mamman: Ja, det var hun virkelig.
Minstemann: Jeg er sikker på at hun er fin i dag også.
Mamman: Fin og god.
Minstemann: Jeg vil at hun skal være hos meg for alltid. Kan hun være med meg hjem hver dag neste uke?
Mamman: Du vet det at på søndag så reiser Tora til Houston og da skal hun være der i to måneder. Det er 60 dager. Imens skal vi gjøre dagene ekstra morsomme. Enda finere enn før, så tiden går kjempefort. Avtale?
Minstemann: Avtale. Jeg håper hun skriver brev til meg. Den avtalen har jeg faktisk laget helt selv. Så derfor håper jeg ideen vil funke.
Mamman: Det kommer den garantert til å gjøre.
Postet under Mødring, Sensing
3 Comments
Dag 6: Favorittskikkelse fra bok (filmatisert teller ikke)
Til tross for at jeg brukte tre timer i lavafossen (nettbanken) i går, fikk jeg til slutt gjort NOE for å illustrere favorittskikkelsen min.
Kvinnen i boken nevner aldri navnet sitt, og etter som årene går, har det mistet sin betydning. Siden ingen igjen vil ha bruk for det – glemmer hun det selv.
Post-apokalypse
En middelaldrene kvinne befinner seg på en jakthytte i Østerrike. Sammen med søsterens familie som hun har et distansert forhold til. En morgen våkner hun alene, uten at vertskapet har kommet tilbake fra kroen kvelden i forveien. Dette får hun ikke til å stemme. De ville aldri latt henne sove alene i jakthytten.
Hun begynner å gå mot landsbyen, men slår seg på en usynlig vegg som hun ikke klarer å ødelegge, ikke kommer igjennom og ikke kommer rundt.
Alt ser pent og rolig ut på andre siden. Hun får øye på en mann som sitter bøyd over brønnen, med vann ennå i hendene, midt i morgenvasken. Han sitter helt stille. Alt på andre siden er som fryst, forsteinet, dødt.
Neste bok jeg skal lese er The Road. Har du tips til noen gode robinsonader?
Violent as these storms were, the sky was clear the next morning, and the mists billowed only in the valley. The meadow seemed to be floating along on the clouds, a green and damply gleaming ship on the white foaming waves of a turbulent ocean. And the sea subsided slowly, and the tips of the spruces rose from it wet and fresh.
I had waited much too often and much too long for people or events which had never turned up, or which had turned up so late that they had ceased to mean anything to me.
Veggen, Marlen Haushofer.
Postet under Summert og servert
Tagget 30 dager, Marlen Haushofer, robinsonad, tegnechallenge, Veggen
Hva synes du?
