Pause!

Jeg holder på med et 30-dagers tegnemaraton. En tegning hver dag. Og i går var yndlingsoppgaven. Tegn din favorittbokstav. Men disse dagene er så hektiske at det går ikke. Det er en oppgave man ikke kan haste igjennom. Jeg må ha en dags pause og kose meg med denne i helga!

Istedet skal jeg fortelle om denne morningen. Fordi det er så lett å glemme alle disse vakre stundene og de fine samtalene.

I går var Tora med minstemann hjem. De er bestevenner, har savnet hverandre hele sommeren og er helt uadskillelige nå. Det er bare det at på søndag reiser Tora til Houston og skal være der i to måneder.

I dag tidlig spaserte jeg og minstemann gjennom gatene som badet i sol og fire-åringen var så nydelig og glad.

Minstemann: Mamma, Tora var så fin i går.
Mamman: Ja, det var hun virkelig.
Minstemann: Jeg er sikker på at hun er fin i dag også.
Mamman: Fin og god.
Minstemann: Jeg vil at hun skal være hos meg for alltid. Kan hun være med meg hjem hver dag neste uke?
Mamman: Du vet det at på søndag så reiser Tora til Houston og da skal hun være der i to måneder. Det er 60 dager. Imens skal vi gjøre dagene ekstra morsomme. Enda finere enn før, så tiden går kjempefort. Avtale?
Minstemann: Avtale. Jeg håper hun skriver brev til meg. Den avtalen har jeg faktisk laget helt selv. Så derfor håper jeg ideen vil funke.
Mamman: Det kommer den garantert til å gjøre.